2,Juli.2009
Til Minne!
Nå har det triste hent at min kjære Pia Av Trustenberg har gått bort fra meg,så alt for tidlig.
Bare 9 år gammel.
Jeg huskerså godt dagen den 10 august 2000.
Jeg reiste til Gjøvik for å se Hovawart for første gang.Hadde aldrig hørt om den hunderasen før.
Din søster og du var igjen på Kennel Trustenberg,så Mona var så snill å ta dere med til Gjøvik så jeg fikk hilse på dere og mor.
Jeg smeltet helt når jeg fikk se deg,så du ble med meg hjem med en gang.
Har ikke angret en dag på at jeg kjøpte Hovawart.
Du og jeg ble kjempe venner,vi var på mange utstillinger,men dommerene syntes du var litt blass i fargene,pluss at du var litt liten av vekst.
Men etter som tiden gikk rettet dette seg for du hadde en voldsom pels og det vant du på.
Men for meg var du alltid den vakreste hunden.
Du ble Nuch: da du var 2 år og 3 mnd.Vi ga ikke opp og da lykkes det til slutt.
Vi var i lydighets ringen,og fikk etter hvert opprykk til kl 2.
Siden har du hatt to valpekull,og født 12 flotte valper.
Men vi var litt uheldige med 2 som kjøpte valper fra ditt første kull.
De kom dessverre til mennesker som ikke kunne ta vare på dem,og være snill med dem.
Vi tok begge tilbake hit men de var så ødelagte i sjel og sinn så de måtte dessverre avlives i ung alder.
Det var synd,men det ble slik.Du var stolt av alle valpene dine.
Når du var drektig med ditt første kull,opplevde du og miste din beste venn.Det var Bonso.
Dere to lekte bestandig sammen,men en kveld dere holdt på å springe og ha det gøy, løp Bonso rett opp i en Hoggorm som lå å solte seg.
Han ble bitt i labben,og døde neste dag.
Vi sørget mye over han begge to.Vi laget grav plass til han,og der satt du mye,for du viste han var der.
Når du hadde fått valpene dine,beholdt vi en liten flott hannvalp,P-H Sønn Aicko.Han og du holdt bestandig sammen.Han var stoltheten din,ikke uten grunn.
Helt fra første valpeshow han var på vant han alt i utstillings ringen,så ikke rart vi var stolte.
Neste kull beholdt vi en søt tispevalp.
Hun ble ikke noe dårligere i ringen enn sin bror.
Bjuti vinner det meste hun også,så du kunne være en stolt mor.
Så var alt bra til i januar 2009,du begynte å skrante litt,var hos veterinær,hvor han mente du hadde livmorbettennelse.
Du ble ikke noe bedre,så vi var hos veterinæren,han fant ikke noe nytt.
Etter en tid begynte du med tørrhoste,veterinæren mente det gikk over.Du begynte å drikke mye mer enn før,du fikk et rift i munnen.
Det var mange besøk hos veterinær.Vi tok urinprøver av deg.Du gikk ned i vekt, 7 kg.
Jeg tenkte det værste,men prøvde å ikke tro at det var sant.
Du klarte ikke å spise tørrforet ditt,så begynte jeg å steke vafler til deg,og da lyste du opp for det var det beste du viste.
Så da ble det vafler og wienerpølser hver dag.
Jeg trodde såret du hadde i munnen ville gro og bli bedre etter hvert ,men det ble det ikke.
Du ble tungpustet,hostet mye mer enn før,ble stiv i kroppen.Nå orket jeg ikke å se deg slik lenger,så jeg ringte til Gjøvik smådyrklinnikk den 30 juni.
Fikk time der til hel skjekk den 2 juli.
Dro dit for å undersøke deg,jeg hadde mine tanker om dette ,men prøvde å la det være.
Vi ble meget godt mottatt der og de tok ultralyd ,blodprøverog CT.De gjorde alt for å finne ut noe.
De fant kreft.
Livmorbetennelse,svulster i jur.
Spredning i lunger.
Spredning i ryggeraden,og ledd i bein.
Så da fikk du slipp fra alle smerter du hadde hatt den siste tiden,MIN KJÆRE PIA.
TAKK for alle gangene du trøstet og vasket meg i ansiktet når jeg var lei meg og gråt.
Du er den KLOKESTE HUNDEN JEG HAR HATT I HELE MITT LIV:
Jeg glemmer deg aldri.Du lever hos meg bestandig.
FRED OVER DITT MINNE KJÆRE VENN:
Helga Bergvatn.
Pia av Trustenberg
Pia av Trustenberg
Pia av Trustenberg som valp
Dette er P-H Aron
Aron på utstilling.
Aron
P-H Aron:
HD A AA A
Eier:
Helga Bergvatn
Du var en av god guttene mine,
som var uheldig i denne verden.
Du kom til mennesker som ikke tok vare på deg.
Du hadde mange vonde opplevelser i ditt korte liv.
Du ble bare 2 år og 5 mnd.gammel.
Jeg tok deg hjem i november 2006,for du var ikke til å stole på.
Men ingen sa hvorfor.
Vi fant ut etter undersøkelse hos Veterinær at du hadde blitt utrygg
etter mange traumatiske opplevelser,
av at du var blitt slått og sparket.
Vi fant også brennmerker på kroppen din .
Jeg så på øynene dine hvor engstelig og redd du var.
Så den 5 februar 2007 valgte jeg å la deg slippe.
Det var en tung avgjølse men godt for deg.
KJÆRE P-H ARON